Næringslivets hovedorganisasjon

NHO's årskonferanse den 7. januar vil fokusere på konsekvensene av finanskrisen.

Organisasjonen har også skrevet et brev til Statsministeren der den foreslår ulike tiltak. Til disse høre blant annet:

• Skattemessig behandling av FoU-kostnader legges om, slik at det blir adgang til å utgiftsføre FoU-utgifter direkte som i våre naboland.
• Øke rammen til den landsdekkende innovasjonslåneordningen i Innovasjon Norge med 1 milliard kroner. Tapsfondet må økes proporsjonalt med dette.
• Økt beløpsgrense for SkatteFUNN fra 4 til 8 millioner for egenutført FoU og reversering av innstrammingene fra 2007 (beregning av timekostnader).
• SkatteFUNN gjøres mer gunstig for forskningsintensive unge bedrifter (FUBer) ved at støttesatsen heves fra 20 til 30 prosent og beløpsgrensen heves til 45 millioner kroner.
• Økt ramme for Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) fra 320 millioner til 1 milliard kroner.
• Økt offentlig andel for brukerstyrte programmer så langt EØS-regelverket tillater det.

Tekna

Tekna tar også opp krisen og følgene for forskning og innovasjon på Lerchendalkonferansen i januar.

Generalsekretær Kåre Rygg Johnsen skriver i et brev til statsministeren at regjeringen bør sikre kunnskapsinvesteringer i næringslivet:

"Regjeringen bør prioritere tiltak som motvirker bortfall av langsiktige kunnskapsinvesteringer. I tillegg bør ledig produksjonskapasitet i næringslivet brukes på å øke satsingen på miljøteknologi. Dette vil styrke norske bedrifter innenfor bransjer som i fremtiden er forventet å få stor betydning, også internasjonalt."

Tekna foreslår at:

• Volumet på ordninger som gir oppstartskapital til kunnskapsintensive bedrifter økes.
• Innovasjon Norges bidrag i større grad målrettes mot innovasjon og virksomheter med et høyt kunnskapsinnhold
• Det offentlige bidraget i ordninger hvor bedrifter og staten samfinansierer prosjekter økes, herunder i relevante programmer i Forskningsrådets.
• Man bør gjennomføre en offensiv og fokusert satsing på miljøteknologi og fornybar energi
• Man bør satse på en styrking av kvaliteten på utdanning og særlig realfag

Akademikerne

Akademikerne påpeker at styringsrenten er et avgjørende virkemiddel og Akademikerne mener Norges Bank må sette ned styringsrenten betydelig. Myndighetene må ha fokus på å få kredittmarkedene til å fungere slik at lønnsomme bedrifter får nødvendige vekstvilkår.

Andre tiltak som nevnes er:

• Sikre fortsatt høy FoU-innsats i næringslivet
• Utvikle ny strategi for SMB bedrifter.
• Økt satsing på fornybar energi og grønne arbeidsplasser.
• Målrette flere av Innovasjon Norges prosjekter mot kunnskapsintensive oppstartsbedrifter spesielt, og kunnskapsindustrien generelt.
• Øke den brukerstyrte forskningen i Forskningsrådet.
• Satse på Skattefunn – Akademikerne støtter her NHOs forslag både på økte rammer og satser.
• Øke statens andel i samfinansierte kunnskapsprosjekter med næringslivet fra dagens 30 % i gjennomsnitt til 50 %, samt øke antall prosjekter.

Abeila

Abelia mener en kunnskapspakke er svar på krisen.

"Norge skal ha et annet næringsliv når vi kommer ut av krisen enn da vi gikk inn i den. Skal vi styrke vår internasjonale konkurransekraft må næringslivet som kommer ut av krisen være mer kunnskapsbasert, mer internasjonalt, mer effektivt og mer miljøvennlig enn næringslivet som gikk inn i krisen," sier administrerende direktør Paul Chaffey.

I forslaget til kunnskapspakke finner vi blant annet følgende titlak:

• Økt beløpsgrense for SkatteFunn fra 4 til 8 millioner for egenutført FoU og reversering av tidligere innstramminger.
• Et ekstra gunstig SkatteFunn for særlig forskningsintensive og unge bedrifter der støttesatsen økes fra 20 til 30 prosent og beløpsgrensen heves til 45 mill kr.
• Skattemessig behandling av FoU-kostnader endres, slik at det blir adgang til å utgiftsføre FoU direkte.
• Skattefradrag for privatpersoners (business angels) investeringer i forskningsintensive unge bedrifter.
• Økt ramme for brukerstyrt forskning (BIA) fra 320 mill til 1 mrd.
• Bevilgningene til de næringsrettede instituttene økes med 175 mill kr.
• Satsingen på tungt utstyr og strategisk forskningsinfrastruktur forseres med 500 mill kr.
• Bevilgninger til Petromaks, DEMO 2000 og forskning på fornybar energi økes med minst 100 mill kr.
• Å øke antallet stipendiatstillinger til 550 i 2009.
• Økt satsing på stipend innenfor NMT-fagene og styrking av nærings-PhD + 130 mill kr.
• Støtte til enkeltpersoner som tar etter- og videreutdanning ved fagskoler, høyskoler og universiteter.
• Insentiver som stimulerer bedrifter til å gi ansatte etter- og videreutdanning
• Kraftig opptrapping av OFU- og IFU-kontrakter og andre virkemidler som bidrar til økte investeringer i produktivitetsfremmende ikt-prosjekter i helse- og omsorgssektoren.
• Utbygging av kommunikasjon mellom el-leverandør og forbruker for å skape en teknologiplattform for energistyring og tjenesteinnovasjon i energisektoren

 Norsk industri

I et notat til nærings- og handelsministeren skriver Norsk Industri at regjeringen  prisverdig har kommet opp med løsninger på Eksportfinans’ situasjon, hevet garantirammene i GIEK betydelig og økt utlånsmulighetene for Innovasjon Norge.

Norsk Industri har imidlertid fått mange tilbakemeldinger på at bedriftene i stort omfang fryser/reduserer utviklingsaktiviteten fremover, som et resultat av finanskrisen.

I følge Norsk Industri bør derfor regjeringen sette i gang en rekke tiltak:

• Regjeringen bør vurdere å øke rammen for lavrisikolån via Innovasjon Norge med et tosifret milliardbeløp.
• Rammen for Innovasjonslån bør økes med et milliardbeløp.
• Rammen for IFU-kontrakter bør økes vesentlig.
• Man bør omdisponere/øke rammen til Enovas satsing på ny teknologi.
• Flere norske støtteordninger ligger godt under maksimalt lovlig støttenivå i hht EØS-avtalen. Norsk Industri vil anbefale regjeringen - som et midlertidig tiltak for 2009 - økt støtteintensitet i virkemidlene som fremmer nyutvikling og omstilling.
• Hvis EU på sitt toppmøte i inneværende uke innfører ”større fleksibilitet” i sitt statsstøtteregelverk, slik EU-kommisjonen har foreslått i saksunderlaget til møtet, legger Norsk Industri til grunn at slikt også er mulig i Norge fra samme tidspunkt.

Universitets- og høgskolerådet

UHR skriver i et brev til Kunnskapsdepartementet at regjeringen kan:

• Satse mer på vedlikehold og rehabilitering av eksisterende bygg i UH-sektoren
• Ivestere i nybygg.
• Opprette flere studieplasser som kan bidra til å dekke arbeids- og næringslivets fremtidige behov for arbeidskraft med høy kompetanse
• Øke antallet rekrutteringsstillinger og post.doc.-stillinger.
• Se på kostnadsdrivere og evt. andre elementer som påvirker institusjonenes basisbevilgning.

Til tiltak på lengre sikt nevner UHR:

• Fullfinansiering av de 2800 rekrutteringsstillingene som finansieres over gammel sats.
• Fullfinansiering av de øvrige øremerkete aktiviteter som i dag krever egenfinansiering fra institusjonene (for eksempel SFF, SFI, YFF, NUFU og NOMA).
• Støtte til drift av vitenskapelig utstyr.
• Resultabasert omfordeling (RBO).

Landsorganisasjonen

LO skriver i sin plan for å motvirke økt ledighet at det offentlige blant annet bør gi støtte til bedrifter og næringsparkers kompetanse- og omstillingstiltak.

Se også "Forskningsrådet foreslår tiltakspakke."

Per Koch, Forskningsrådet